Spiralens labyrint

Det mest sårbare øyeblikket er når vi ha latt det gamle gå og står der uten beskyttelse.

Spiralen ble opprinnelig oppfattet som en slags labyrint. Bevisstheten ble antatt å vokse og utvide seg etter hvert som man kommer oppover og utover i spiralen. 

Den språklige opprinnelsen til spiral-begrepet finner vi gresk og latin, med referanse til å puste, la seg inspirere, og å kveile seg ut. 

Spiralen kan signalisere bevegelse og forandring, der man gjennom repetitive sirkulære bevegelser stadig og gjentatte ganger transformeres til nye varianter av det som var innenfor. 

Spiralen som metafor kan formidle bevegelse innover i mot et sentrum eller kjerne, eller utover mot periferien og området som ikke er innhegnet av spiralens arm. Man kan bli dratt innover eller nedover, der man hjelpesløst føler seg fanget av spiralens dragsug. 

De som har plassert seg i spiralens sentrum og kjerne har erfart at dette er den mest intense og kondenserte del av spiralens psykologiske energi, mens kreftene oppleves som mindre intense desto lengre ut fra midten man kommer.

For lenge siden ble det antatt at sjelens vekst og utvikling i møte med det guddommelige fulgte sprialens logikk og form. I både dyrenes og åndenes verden har spiralen i mange tusen år vært et viktig symbol. Slangen kveiler seg ut fra sin egen hales sentrum. Slangens symbolske mystikk formidler at vekst kommer gjennom forløsning av våre gamle skinn. 

Det mest sårbare øyeblikket er når vi ha latt det gamle gå og står der uten beskyttelse.

-Knut Ivar Karevold
Illustrasjon: Solveig Ylva Dagsdottir