Kanskje du er et barn likevel? 

Sirkelen er kanskje den mest symbolske geometriske figuren som finnes.

Sirkelen er kanskje den mest symbolske geometriske figuren som finnes. Før fancy analyser, spinner våre sinn rundt dette urfenomenet, denne tingen som ikke har noen begynnelse, eller en slutt. 

Sirkelen funker.

Sirkelen er ofte det første små barn lærer seg å tegne, ja hvis de i det hele tatt lærer det og ikke bare gjør det. 

Sirkelen går bare rundt og rundt, nesten som at den aktivt ønsker å få sin tilblivelse i verden gjennom din barnlige hånd. Men som Jean Piaget har lært oss med sin banebrytende utviklingspsykologi, så er det ikke sikkert at barn engang ser geometriske figurer. Ja, til og med sirkelen, rund, god og unektelig simpel i sin værensmessige utforming og uutsigelige symbolikk, kan sies å være unndratt barnets totale forståelse. 

Piaget demonstrerer fenomenet når han ba barn om å tegne noen enkle trekanter, eller triangler, som det heter på fagspråket, på et hvitt ark. De små barna hadde kun trengt å gjøre det vi alle gjør når vi skal tegne triangler: Å tegne én strek på bunnen, og to tilsvarende lange på hver side som lener seg innover. Det er det et triangel er, tre like lange streker, i en viss konstellasjon, intet mer, intet mindre. Men barna hadde blitt Alice i eventyrland, for de hadde tegnet psykedeliske klumper med en slags tupp på. Disse klumpene; en slags amorf klump eller kropp, med noe som samler det på toppen, er måten barna trekanten på! Og siden du var barn en gang (eller var du det?) var det en tid da du ikke relaterte deg til verden som var den systematisk delt opp i geometriske former av hypereksakt art. 

Her kommer plot twisten: Selv du som kjedelig voksen der du sitter, vet ei hva en sirkel egentlig er. 

En sirkel er ikke en rund form som går rundt og rundt og rundt og rundt. En sirkel er simpelthen en rett linje der hvert av punktene på linjen er like langt unna senteret som alle de andre. 

Kanskje du er et barn likevel? 

Skrevet av Dag  August Schmedling Dramer

Illustrasjon av Birk Bølstad Karevold